LYS I TUNNELEN: Noen pasienter husket et skarpt lys, lik solskinn, da de hadde en nær-døden-opplevelse. Foto: Scanpix.
LYS I TUNNELEN: Noen pasienter husket et skarpt lys, lik solskinn, da de hadde en nær-døden-opplevelse. Foto: Scanpix.Vis mer

Nær døden-opplevelser

Stor studie på nær døden-opplevelser: Så seg selv ovenfra

Noen husker et skarpt lys, andre følelsen av frykt. Det viser den største studien som er gjort på nær døden-opplevelser.

Vi skal alle dø en gang, enkelte vil unngå å snakke om det, mens andre har innfunnet seg med at de er inne i sine siste leveår. Det de fleste av oss har til felles, er at vi på ett eller annet tidspunkt begynner å lure på hva som egentlig skjer når vi omsider trer over på “den andre siden”.

Er det virkelig slik at vi ser et slags lys i enden av en tunnel?

Ja, det viser seg at mange som dør, for så å våkne til live igjen, blant annet føler at de trekkes mot et skarpt lys. I alle fall ifølge resultatene fra AWARE, den største studien som noensinne er gjort på nær døden-opplevelser.

​Bevisst i tre minutter

Studien handler om hva som skjer i minuttene før en gjenopplivning. Den engelske forskeren Sam Parnia ved Southampton University, startet opp studien sammen med flere andre forskere ved State University of New York i 2009.

​I tre år undersøkte leger ved 25 britiske og amerikanske sykehus mer enn 2000 pasienter som ble forsøkt gjenopplivet etter hjertestans. Hensikten var å finne ut om folk som mente at de forlot kroppen, faktisk hadde vært på flytur.

FORSKER PÅ DØDSOPPLEVELSER: Sam Parnia ved Southampton University. Foto: Nour Foundation.
FORSKER PÅ DØDSOPPLEVELSER: Sam Parnia ved Southampton University. Foto: Nour Foundation. Vis mer

Forskning.no har tidligere omtalt saken.

I studien, som først ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Resuscitation, kom det frem at 140 av 330 overlevende fortalte at de opplevde en form for bevissthet.

Fra før av vet vi at hjernen slutter å fungere mellom 20 og 30 sekunder etter at hjertet slutter å slå, ifølge Parnia.

– Men denne studien viser at bevisstheten kan fortsette i opp mot to-tre minutter etter at hjertet har sluttet å slå, har han tidligere uttalt til den engelske avisen The Telegraph.

​Kikket ned på kroppen sin

En av pasientene i studien, en 57 år gammel mann, kunne etter gjenopplivningen beskrive alt som hadde foregått i minuttene etter at hjertet hadde sluttet å slå.

Han fortalte forskerne at han hørte et apparat pipe to ganger etter hjertestansen før han ble gjenopplivet.

En annen pasient kunne fortelle enda mer detaljert om sin nær døden-opplevelse:

  • Han følte seg svært “euforisk”.
  • Han hørte en stemme som sa “Sjokk pasienten, sjokk pasienten”.
  • Pasienten fortalte at han fløy opp mot taket og kikket ned på sin fysiske kropp, sykepleieren og en annen mann som han beskrev som “en ganske lubben og skallet fyr”. Denne fyren hadde på seg blå operasjonsfrakk og blå lue. Pasienten kunne se at fyren var skallet på grunn av hvordan hatten satt.
  • Neste dag kjente pasienten igjen den skallede mannen - legen som kom inn i rommet.

Les mer om resultatene her.

De andre som overlevde, husket som regel bare noen få konkrete detaljer, men forskjellige temaer gikk igjen. Noen husket et skarpt lys, lik solskinn, mens andre fortalte om følelsen av frykt eller opplevelsen av å drukne. 13 prosent sa at de opplevde å være skilt fra kroppen sin, skriver Forskning.no videre.

Les også: Kvinner lever lenger - men menn er friskere

– Noe i oss lever videre

Audun Myskja, PhD, spesialist i allmennmedisin og veileder for Nasjonalt Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, jobber til daglig som forsker og fagleder på Senter for Livshjelp.

ERFARTE DET SELV: Audun Myskja, PhD, spesialist i allmennmedisin og veileder for Nasjonalt Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, jobber til daglig som forsker og fagleder på Senter for Livshjelp. Foto: Stenersens forlag.
ERFARTE DET SELV: Audun Myskja, PhD, spesialist i allmennmedisin og veileder for Nasjonalt Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, jobber til daglig som forsker og fagleder på Senter for Livshjelp. Foto: Stenersens forlag. Vis mer

Han har skrevet flere bøker, blant annet "Kunsten å dø". Her skriver han om sin egen nær døden-opplevelse.

– Kort fortalt ble jeg alvorlig syk mens jeg jobbet på en gård i England, og jeg var i ferd med å dø. Selve dødsprosessen var ingen dramatisk overgang. Snarere var det slik at jeg gradvis mistet all kraft i kroppen, og jeg merket at sinn og kropp begynte å skilles ad.

Dette fortalte han i magasinet VI OVER 60 sin artikkel «Samtalen: Hva livet har lært» i 2015.

– Ikke på noe tidspunkt fikk jeg en følelse av at «nå dør jeg» . Det var åpenbart for meg at det «jeg» som kunne observere og føle det som skjedde, ikke døde. Noe av det essensielle i meg var i ferd med å forlate kroppen og gå over til noe annet.

Han forteller videre at denne opplevelsen er grunnen til at han aldri har klart å se på et fortsatt liv etter døden som et filosofisk tema eller debattema. Han sier at han selv har en visshet om at noe i oss lever videre.

– Jeg har et åpent sinn – og vi kan ikke vite. Men nær døden-opplevelsen tok fra meg tvilen. Ingen dødsprosesser jeg har vært vitne til senere har fratatt meg denne troen. Noe i en dør, men noe ikke. Oppfatningen er grunnlagt på min egen sansning. Den er ikke bygget på en trosstruktur.

– For øvrig er det samme for meg hva andre mener. Vi er det vi er – og tror det vi tror.

– Ikke død

Albert Gjedde, som er professor i nevrobiologi ved Københavns Universitet, mener at opplevelsene før gjenopplivingen kan være virkelige.

VIRKELIGE OPPLEVELSER: Albert Gjedde, professor i nevrobiologi ved Københavns Universitet, tror at opplevelsene kan være virkelige, men understreker at i perioden før gjenopplivingen er man ikke død. For da kan man ikke gjenopplives. Foto: Wikipedia.
VIRKELIGE OPPLEVELSER: Albert Gjedde, professor i nevrobiologi ved Københavns Universitet, tror at opplevelsene kan være virkelige, men understreker at i perioden før gjenopplivingen er man ikke død. For da kan man ikke gjenopplives. Foto: Wikipedia. Vis mer

– De opplever noe som føles som en ut av kroppen-opplevelse eller en nær døden-opplevelse. Bevisstheten blir påvirket av det som skjer i omgivelsene, har Gjedde uttalt til det vitenskapelige nettstedet Videnskab.dk.

Men i perioden før gjenopplivingen er man ikke død. For da kan man ikke gjenopplives, understreker Gjedde.

– Selv om hjertet slutter å slå, slutter ikke hjernen å fungere med en gang, sier han.

– Bevisstløshet inntrer som regel seks sekunder etter totalt opphør av oksygenforsyning til hjernen, men både hjerte og hjerne kan komme i gang igjen. Du er dermed ikke død ved hjertestans, sier Gjedde videre.

At Parnia og forskerkollegene har funnet at bevisstheten kan fortsette i opp mot to-tre minutter etter at hjertet har sluttet å slå, mener Gjedde kan skyldes oksygenforsyningen til hjernen som ikke stanser umiddelbart selv om hjertet stopper.

– De tre minuttene som forskerne har registrert, skyldes enten at hjertet ikke var fullstendig inaktivt, eller at pasienten husket lydene fra før hjertestansen, mener Gjedde.

Så finnes det et liv etter døden? Ingen forskning har så langt funnet et konkret bevis for det. Så kanskje vi bare må godta at det er enkelte ting vi aldri får svar på før vi er der selv.

Det er tross alt noe av det livet handler om.