ETTERVAKSINE: Enkelte vaksiner bør friskes opp hvert år. Foto: Scanpix.
ETTERVAKSINE: Enkelte vaksiner bør friskes opp hvert år. Foto: Scanpix.Vis mer

Vaksinene du bør ha påfyll av

Stadig flere eldre blir smittet av kikhoste

- De har ikke fått med seg hvor viktig oppfriskningsvaksine er, sier lege.

- De siste årene har stadig flere eldre fått kikhoste. Kikhoste er en del av oppfriskingsvaksinen, og er særlig viktig å ta for dem som har tett kontakt med barnebarn, sier Petter Thornam, ansvarlig lege i Sentrum Reisemedisin.

For ikke alle vaksiner du får som barn, gir beskyttelse livet ut.

Nå advarer legen mot faren du utsetter både deg selv og andre for når du ikke ettervaksinerer deg.

​To viktige grunner

- Uten påfyll av vaksiner er vi ekstra utsatt for farlige sykdommer om vi får en infeksjon, sier Thornam.

IKKE OPPLYST: – Vi erfarer at mange voksne ikke får med seg hvor viktig det er å ettervaksinere seg, sier Petter Thornam, ansvarlig lege i Sentrum Reisemedisin. Foto: Paul S. Amundsen.
IKKE OPPLYST: – Vi erfarer at mange voksne ikke får med seg hvor viktig det er å ettervaksinere seg, sier Petter Thornam, ansvarlig lege i Sentrum Reisemedisin. Foto: Paul S. Amundsen. Vis mer

Men dette er det slett ikke alle som tenker over.

- Vi erfarer at mange voksne ikke får med seg hvor viktig det er med oppfriskningsvaksine, forteller Thornam.

Også Jeanette Stålcrantz, seniorrådgiver ved Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer ved Folkehelseinstituttet, forteller at denne informasjonen ikke når alle målgruppene.

Folkehelseinstituttet anbefaler at voksne frisker opp vaksinene hvert tiende år.

- Revaksinasjon av voksne er anbefalt av to grunner: først og fremst for å beskytte den enkelte som tar vaksinen, men også for å bidra til flokkbeskyttelse i samfunnet, sier Stålcrantz.

Vaksinene du trenger jevnlig påfyll av

  • ​Influensa: Alle over 65 år anbefales en årlig influensvaksine. Vaksinen har en beskyttelsesgrad på 50-70 prosent hos eldre, mens den hos yngre personer beskytter cirka 80 prosent.

  • Kikhoste: En langvarig (6-12 uker) luftveisinfeksjon med kraftige hosteanfall. Sykdommen er meget smittsom, den kan være farlig for små barn, spesielt spedbarn.

  • Pneumokokk: Lungebetennelse med bakterien pneumokokk er den vanligste infeksiøse årsak til død og sykdom i Norge. Barn og eldre er mest utsatt. Vaksinen anbefales til alle voksne over 65 år og til utsatte risikogrupper. Beskyttelse mot alvorlig sykdom er 50-70 prosent. Beskyttelsesgraden reduseres over fem-ti år. Revaksinering anbefales derfor etter cirka 10 år. Vaksinen anbefales spesielt til alle eldre reisende.

  • Stivkrampe: Stivkrampe i vesten er vanligst hos eldre som ikke er grunnvaksinert. Siste dødsfall i Norge var i 2002 hos en eldre uvaksinert. Grunnvaksinering med inntil tre doser anbefales til alle som ikke har fått barnevaksinene.

  • Hepatitt A: En alvorlig sykdom for eldre med en dødelighet på cirka to prosent for personer over 40 år. Det er ikke et problem å få vaksinen selv om man har gjennomgått infeksjonen tidligere. Vaksinen har god effekt men den virker gjerne noe senere hos eldre, og man bør derfor ta vaksinen i god tid før avreise.

  • Difteri: Difteri er en potensielt dødelig lungesykdom som er utbredt i utviklingsland. Grunnvaksinering med inntil tre doser anbefales til alle som ikke har fått barnevaksinene.

  • Polio: Poliovaksine ble innført skoleåret 1956/57. Alle som gikk i folkeskolen den gang fikk tilbud om vaksine. Alle født før 1943 bør vurdere grunnvaksinering med inntil 3 doser.

Les også: Dette legger godt voksne seg under kniven for

Aldersgruppen over 60 ekstra utsatt

Immunforsvaret svekkes med alderen, og eldre mennesker er mer utsatt for infeksjonssykdommer enn yngre, understreker Stålcrantz.

MER UTSATT: – Eldre mennesker er mer utsatt for infeksjonssykdommer enn yngre, sier Jeanette Stålcrantz, seniorrådgiver ved Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer ved Folkehelseinstituttet. Foto: FHI.
MER UTSATT: – Eldre mennesker er mer utsatt for infeksjonssykdommer enn yngre, sier Jeanette Stålcrantz, seniorrådgiver ved Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer ved Folkehelseinstituttet. Foto: FHI. Vis mer

​- De kan få alvorligere sykdomsforløp og responderer oftere dårlig på en del behandling, sier hun.

Personer som oppholder seg i Norge har lav risiko for smitte med sykdommer som difteri og polio. Dette blir annerledes ved reise til land hvor disse sykdommene kan forekomme.

- Men for eksempel stivkrampesmitte finnes i Norge. De få meldte tilfellene av stivkrampe i Norge de senere årene vært hos eldre personer med usikker vaksinasjonsstatus, forteller Stålcrantz videre.

- Mangler grunnvaksine

Ifølge Thornam har eldre som ikke ettervaksinerer seg lite antistoffer til å forsvare seg mot en infeksjon.

- Når vi frisker opp barnevaksinene, mobiliserer vi immuncellene slik at de er klare om vi blir smittet, sier han.

Selv om ettervaksinering er viktig, er det aller viktigste å ha grunnvaksinene på plass, understreker Thornam. Det er disse som gis på nytt når man ettervaksineres.

- Mange som er født på 40- og 50-tallet er ikke en gang grunnvaksinert mot ulike farlige sykdommer, som for eksempel stivkrampe. Da kan et dypt sår potensielt føre til alvorlig sykdom, forteller legen.