COOL KIDS: Det norske språket er uten tvil i endring, det er ikke alltid like enkelt å skjønne hva ungdommen snakker om. Vil du imponere barnebarnet? Sjekk ordboken i denne artikkelen! Foto: Scanpix.
COOL KIDS: Det norske språket er uten tvil i endring, det er ikke alltid like enkelt å skjønne hva ungdommen snakker om. Vil du imponere barnebarnet? Sjekk ordboken i denne artikkelen! Foto: Scanpix.Vis mer

Nye norske ord

«Ålø» sier ungdommen. Men hva betyr det?

Hva i alle dager er det 17-åringene mener med «tæsje» og «flæ»?

«- Ålø! Vært på flæ i helgen? Adda! Yes, yes, DLEG!»

«- Tæsja du noe på 7/11, da?»

«- Ja, vi måtte avor, mann! Baosjen var på vei!»

«- WTF?? LOL!»

OK, dette skjønner du kanskje ikke bæret av, men slapp av - du er unnskyldt. For en slik type samtale er det særs tvilsomt at noen over 23 år holder.

Det norske språket har tatt en heftig vending de siste årene, i alle fall hos kidsa (ungdommen journ.anm). Men - har du lyst til å henge med i svingene, og muligens imponere poden med kebab-norsk, engelsk-norsk eller salsa-norsk, om du vil, skal du få en liten guide her.

Lånord fra arabisk og engelsk

Men først: Hva er det egentlig som har skjedd med språket vårt i løpet av de siste tretti årene?

SPRÅKFORSKER: Bente Ailin Svendsen, professor ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo. Foto: UIO.
SPRÅKFORSKER: Bente Ailin Svendsen, professor ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo. Foto: UIO. Vis mer

- Den største forskjellen på språket hos dem under 20 år sammenlignet med dem over 55 år, er nok innflytelsen fra engelsk. De unge i dag bruker og liker å bruke engelsk i langt større grad enn det vi halvgamle og gamle gjør og gjorde.

Det sier professor Bente Ailin Svendsen ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo.

Svendsen har lenge forsket på endringene i det norske språket, og blant annet undersøkt hvilke ord og uttrykk ungdommen i dag bruker som de voksne rett og slett ikke forstår.

Språkforskeren har for eksempel funnet at vi har fått enda flere lånord og slangord fra engelsk enn tidligere. Språket vårt har også fått lånord og slangord fra andre språk som de største innvandrerspråkene, som tæsje og avor (stjele og stikke), ifølge Svendsen.

- Men det at vi låner ord fra for eksempel arabisk, er ikke nytt. Sofa og algebra er begge fra arabisk. Vi har mange lånord i norsk som for eksempel skomaker, mester og brød fra tysk, og paraply fra fransk, utdyper hun.

Østlandsk-L

Samtidig endrer det norske språket seg slik at vi får lydsammenfall:

- Vi kjenner alle sammenfallet mellom skj- og kj-lyden i ord som skjørt og kjørt, kino og sjino, men det er også slik at l-lydene i østlandsk faller sammen slik at tungespiss l-en som i liker og leker sprer seg til ord som alle og bolle, forklarer Svendsen.

Det er også slik at dialektene på mange måter blir mindre forskjellige og at bøyningene endrer seg.

- De unge skiller i liten grad mellom hun og henne og de bøyer flere sterke verb som om de skulle være svake. Dette gjelder flere av oss, som at vi sier skjærte og bærte i stedet for skar og bar, sier forskeren videre.

Swag, serr, Dd

I 2014 gjennomførte Svendsen og forskerkollegene Else Ryen og Kristin Vold Lexander den første landsdekkende undersøkelsen om språk hos unge i Norge.

Skoleelever på alle trinn, fra Alta i nord til Mandal i sør, deltok i studien. Alle fylker utenom Nord-Trøndelag er representert i undersøkelsen. I alt deltok 86 skoler med 4509 registreringer. Barne- og ungdomsskoler deltok med omtrent like mange registreringer, mens det ble gjort færre registreringer av elever i videregående opplæring.

I rapporten Ta tempen på språket oppsummerer forskerne de mest populære ordene «som voksne ikke kan», for eksempel:

  • Lol
  • Yolo
  • Swag
  • Omg
  • Serr/serriøst
  • Chille
  • Dd

Se alle ordene og betydningen i faktaboksen.

De aller fleste ungdommene bruker ord de voksne ikke kan når de snakker med venner, og mange bruker dem når de chatter og når de skriver SMS, ifølge forskerne. Chatting og SMS har ikke regler for rettskrivning, slik som skriving på skolen har, og gjør at det derfor er mulig å være mer kreativ med skriftspråket.

Sammenliknet med tidligere undersøkelser av slangord, er det nytt at såpass mange forkortelser eller akronymer er i bruk. Dette kan skyldes selve teknologien, som at en SMS normalt ikke overstiger et visst antall tegn, og forventninger om at man skal fatte seg i korthet og svare relativt raskt når man skriver SMS eller chatter. Det muntlige språket er også en viktig kilde til slangord; seriøst, ofte forkorta serr, har ikke nødvendigvis noe med Internett å gjøre. Skjer’a? er også populært, står det videre i rapporten.

Språket i Oslo

Didrik Hoff (17) er fra Bergen men mange av ordene og uttrykkene som han og vennene hans bruker, har de plukket opp fra Oslo:

- Jeg spiller basketball og vi spiller ofte kamper i Oslo. Djække - skal vi stikke, er et ord jeg lærte i Oslo, for eksempel, forklarer Didrik.

KJAPT OG LETT: Didrik Hoff (17) fra Bergen bruker mye forkortelser på SMS og chat fordi det er kjappere. Foto: Privat.
KJAPT OG LETT: Didrik Hoff (17) fra Bergen bruker mye forkortelser på SMS og chat fordi det er kjappere. Foto: Privat. Vis mer

At språket blant unge fra Oslo påvirker unge i resten av Norge, er også helt naturlig, ifølge en undersøkelse fra IPSOS på vegne av Språkrådet og MultiLing.

Oslo-skolene peker seg klart ut med å være langt mer flerspråklige på alle arenaer enn skoler i andre deler av landet. Dette henger trolig sammen med at disse språkene snakkes av store minoritetsgrupper i Norge. Få skoler i Norge har flere elever med multikulturell bakgrunn enn det Oslo-skolene til sammen har.

Utover norsk, engelsk og de vanlige skolespråkene som tysk, fransk og spansk, nevnes blant annet språk som somalisk, arabisk og polsk i flere sammenhenger.

Håper foreldrene forstår

På SMS og chatter er det helt naturlig for Didrik å bruke forkortelser som brb, LOL og wtf.

- Det går jo mye kjappere, sier han.

Selv om denne måten å kommunisere på er vanlig i vennegjengen, betyr det ikke at Didriks foreldre er «helt bak mål». 17-åringen bruker også forkortelser når han tekster dem.

- Foreldrene mine er mye på Internett, så de henger egentlig med på språket. De forstår hva jeg sier - jeg håper i alle fall det, flirer Didrik.